Storfe-slakting i India

I denne oversikten ser du den prosentvise fordelingen av vegetarianere (grønn) og ikke-vegetarianere (rød) i India. Spesielt i nord, øst og sør i landet er andelen av mennesker som spiser kjøtt betydelig høyere.
Slakting av storfe i India

Det økende kjøttforbruket i India
Forbruket og produksjonen av kjøtt i India vokser stadig. Årsaken: flere og flere mennesker spiser kjøtt som et tegn på velstand. Også hinduer, som opprinnelig ble tilskrevet en vegansk livsstil, konsumerer stadig mer kjøtt. I tillegg til økende velstand finner man også en økende kulturell diversitet i den indiske befolkningen.
Ved siden av hinduismen og buddhismen finnes det mange andre religioner i India, som kristendom og islam. India har nå den tredje største muslimske befolkningen. Disse religionene konsumerer kjøtt fra geiter, bøfler eller storfe, noe som totalt sett fører til færre vegetarianere i India enn ofte antatt.
Dette diagrammet over fordelingen av kjøttforbruket i India viser at kjøttforbruket i India er mer utbredt enn tidligere antatt. Jo sterkere rødfargen, desto høyere er kjøttforbruket!

Foregår slaktingen av storfe virkelig i India?

India er nå en av de største produsentene av storfekjøtt i verden. Til sammenligning: I EU produseres det årlig ca. 8 millioner tonn storfekjøtt. I India er det 4,3 millioner tonn kjøtt. Storfe i India konsumeres altså ikke bare, men produseres nå også i stor skala. De fleste slakteriene i India er i sør (Chennai) og i nord (Uttar Pradesh og Kolkata). Fra disse stedene kommer til og med 50 % av kjøttet for eksport til Qatar og Saudi-Arabia. Hvorfor? Dyrene slaktes etter spesifikke regler som er forankret i islam. Bare hvis kjøttet er “halal”, spises det også på islamsk pregede steder som Qatar.

Slakting: Betydningen av halal kjøtt

Slakting av friske dyr erreligiøst begrunnet i islam og jødedommen. Både i Koranen og Toraen er det et forbud mot forbruk av åtsel og blod. Ifølge religiøs oppfatning befinner sjelen seg i blodet. På dette grunnlaget er det en forskrift om at dyret skal miste mest mulig blod under slaktingen og den påfølgende behandlingen av kjøttet.

Det finnes også nøyaktige forskrifter for hvordan slaktingen skal foregå. Hos levende dyr blir halspulsårer, halsvener, luftrør og spiserør vanligvis uten forutgående bedøvelse skåret over. Fordi ryggmargen forblir intakt, opprettholdes muskelaktivitet, og det meste av blodet pumpes ut av kroppen. Hvis det utføres korrekt, vil dyret dø innen få sekunder, da dyrets lidelse skal holdes så lav som mulig ved denne slaktingen.

Etter slaktingen skjer det en etterbehandling av det døde dyret, der jødisk slakting innebærer vask og salting av kjøttet, samt en kjøttkontroll. Her blir kjøtt og organer kontrollert for helse, og man ser etter sykdommer, svulster og uregelmessigheter som ville gjøre kjøttet urent. Først etter en vellykket etterbehandling er kjøttet “kosher” i jødedommen, eller “halal” i islam, og egnet for konsum.

Hvor kommer dyrehudene fra som vi bruker til våre Gusti-lærprodukter?

Filmer fra Peta viser hvordan kyr blir bortført og brakt til Bangladesh, for så å returnere som hud til India. Denne handelen gjelder ikke engang 15% av det totale storfehuden i India. I stedet blir hudene oftere produsert og bearbeidet lokalt.

Stadig oftere blir kjøtt og huder også i konservert (saltet) tilstand sendt fra EU og Sør-Amerika til India. Kjøttproduksjonen i EU eller Sør-Amerika blir fremmet. Dermed kan en konservert hud til og med være billigere enn en hud fra India. Derfor vil prisene på huder på råhudmarkedet sannsynligvis synke på lang sikt.

Hvordan dyret blir slaktet, avhenger alltid av kjøttkonsumenten. Kjøttet produsert i India sendes for eksempel til Qatar og er dermed i stor grad halal. I Sør-India, hvor mange kristne bor, spiser man kjøttet på samme måte som vi gjør i Europa og Tyskland. Import av konservert kjøtt fra Europa er derfor ikke uvanlig.

Slakting av dyr

Ved slakting av dyr i europeiske og søramerikanske områder blir husdyr drept ved blodtapping. I Tyskland kan for eksempel bare utdannede slaktere utføre slaktingen i samsvar med nøyaktige forskrifter. Dyrene kan bare slaktes etter passende bedøvelse der de høyere hjernefunksjonene deaktiveres.
Det finnes forskjellige metoder, som bruk av spesielle slaktemaskiner (for dyr med sterk hodeskalle), elektrisk bedøvelse (for mindre husdyr) eller bruk av bedøvende inerte gasser.

Dette er for å holde dyrenes smerte på et minimum. Til tross for overholdelse av forskriftene er det alltid tilfeller der dyrene av ulike grunner ikke blir tilstrekkelig bedøvet. Etter bedøvelsen blir dyrene hengt opp og i neste trinn stukket. Her skjærer slakteren over blodårene på dyrenes hals. Dyrenes død inntreffer ved umiddelbar blodtapping og dermed oksygenmangel på kort tid.

Gusti Leder mot dyremishandling: Hvorfor vi likevel jobber med dyrehuder

Vi i Gusti Leder fordømmer både slakting og skjæring likt, da begge varianter, til tross for alle forskrifter, er forbundet med smerte og frykt for dyrene. Kjøttforbruk dreper liv! Vi støtter både reduksjon av kjøttforbruk og en fullstendig avholdenhet. Økningen i kjøttproduksjon og kjøttforbruk i India er ikke ønskelige utviklinger!

Hvorfor vil vi likevel jobbe med dyrehuder? Våre produkter er laget av et avfallsprodukt fra kjøttindustrien. Uansett om det er skåret i India eller slaktet i EU og importert til India, blir ingen dyr drept for huden sin. Hvis dette var tilfelle, ville en veske koste 800€ og ikke 80€. En ku veier 800-1200 kg, hvorav 85% er kjøtt og resten hud og bein. Den bærekraftige bearbeidingen av naturlige ressurser er noe vi kan stå for.

Ved produksjonen av våre lærprodukter bruker vi et biprodukt fra kjøttindustrien, som ville blitt kastet hvis det ikke ble brukt. Vårt lær er dermed et hundre prosent resirkuleringsprodukt.