Tørking

Tørking generelt

Ved tørkingen er det mange ting å være obs på, som for eksempel tiden. Gjennom kortere tørkingstider stiger energikostnadene, for lange tørkingstider kan ta for mye tid, som garveriet ikke har. Siden lær oftest blir solgt etter størrelse/overflade, må man også ta hensyn til tørkemetoden. Om man bruker feil metode kan læret forandres. Hudene blir tørket maksimalt to ganger i garveriet. Gjennom lufttørking, høyfrekvenstørking, pastingtørking, vakuumtørking, hengetørking eller gjennom nagling eller spenning.

Lufttørking

Lufttørking er meget arbeidskrevende, men også gunstig, siden hudene blir spent i ramme eller lagt på gulvet med kjøttsiden opp i solen. Ved metoden der det spennes opp, blir skrumping av huden unngått.  
Denne metoden ble brukt allerede hos indianerne under lærproduksjonen. Her ble tau spent gjennom hull ved kanten av huden.

Avvelking

Hos avvelking blir det ferskt fargede læret dratt gjennom en avvelkingsmaskin. Denne er dekket av filt på innsiden, slik at huden ikke tar skade under prosessen. Hos denne metoden blir ca. 35% - 50% av fuktigheten presset ut. Slik sparer man på tid og arbeid under videre tørking. 

Høyfrekvenstørking

Hos denne muligheten kan man redusere vannmengden etter ønsket grad. Det mekanisk vannfjernede (avvelket) læret blir transportert med et bånd over et felt med høy frekvens. Her varmes læret opp og vannet fordamper. Siden den brukte energien er høy og elektromagnetiske systemer oftere blir forstyrret, blir denne metoden brukt svært sjeldent.  

Pastingtørking

Pastingtørking blir også kalt klistet-roing, siden hudene blir klistret på glassplater. Som lim blir for eksempel styrke eller et celluloseprodukt brukt. Dette lar seg lett løsnes med vann og trekker ikke dypt inn i læret. Gjennom klistringen av læret oppstår det spenning, slik at den ikke trekker seg sammen under tørking og det ikke minsker på overfladegevinst. Glassplatene med de fastlimte hudene blir så styrt inn i en tørketunnell med kontrollert temperatur og luftsirkulasjon. Slik tørker læret i noen få timer. Slik sparer man på tid og læret blir glatt på grunn av spenningen. Dessverre er det etterlate limet en stor byrde og må håndteres under videre produksjon, som fører til at ikke alle lærtyper egner seg for denne metoden. 

Vakuumtørking

Hos denne tørkingsmetoden fordamper vannet med lite trykk og lav temperatur, slik trenger man mindre varme og tid. Hudene blir plassert i en vakuumtørker på en oppvarmet metallplate. Her er arbeidsmengden mye lavere, siden hudene klistrer fast til metallplatene uten lim og festing. 

Hengetørking

Hudene blir mest mulig glatt og fri hengende hengt opp på kroker over stenger ved normal romtemperatur og eventuell forsterket luftbevegelse. Denne metoden egner seg spesielt for tynn hud, siden tørkingen tar lengre tid. Gjennom opphenging er forandring i formen til læret størst. 

Nagling eller spenning

Hos denne metoden blir læret festet på en metallplate eller treplate, med nagler eller klemmer. Slik får man et glatt lær og vannet kan forsvinne fra begge lærsidene. Ved 50 - 60°C tørker læret innen 8 - 10 timer. 

zusätzliche Quellen (Zugriff 22.01.2019):

• leder-info(punkt)de/index.php/Trocknen
• lederpedia(punkt)de/lederherstellung/trocknung/trocknung
• softart-leder-shop(punkt)de/btc/leder-lexikon/begriff/trocknen