Fettgarving
Fettgarving generelt
I begynnelsen av garveriet står konserveringen av dyrehud med animalsk fett. Håndverket ble upopulært i middelalderen gjennom bruk av urin og avføring som garving på grunn av manglende konserveringsmidler. En fordel garving med animalsk fett har er at etter slakting finnes disse animalske fettene allerede, og kan brukes direkte. Uansett er garving med fett en relativt raskt metode, siden det kun tar noen dager.
Fettstoffer
Behandlingen av dyrehud med animalsk fett fører ikke alltid til læraktige egenskaper. Fett som oksiderer og slik tørker ut, kan omvandle huden til ekte lær. Noen fettyper har ikke denne egenskapen og slik mangler de den garvende virkningen. Andre fettstoffer derimot, som noen planteoljer (Rapsolje, Linolje) eller animalske fettstoffer som hjerne, talg, mark eller tran, kan ha en slik garvingsmulighet.
Fettgaret Lær
Om dyrehudene blir behandlet med talg eller hjerne, snakker man så om et såkalt "fettgaret lær". Ved denne type fettgarving blir læret gjort ekstra holdbart gjennom røking av skinnet. Denne metoden er relativt raskt, siden det kun tar noen dager. Fettgarving med etterkommende røking var spesielt kjent hos urfolket i Nord-Amerika. Man antar at klærne til Ötzi var fettgarvet.
Lær, som foreksempel ble garvet med hjerne, har ikke forandret seg kjemisk. Slik blir garvingsstoffene til en viss grad utvaskbare og læret kan bli hardt etter kontakt med vann. Man snakker så om en uekte garving (ikke permanent).
Trangarving og semsket lær
Semsket lær blir kalt et med umettet Glyceriden (Tran) garvet lær. Trangarving blir spesielt brukt til produksjon av vindus- og draktlær. Finn ut mer om trangarving og semsket lær i våre bidrag.
zusätzliche Quellen (Zugriff 07.12.2018):
-
leder-info(punkt)de/index.php/Fettgerbung
-
lederzentrum(punkt)de/wiki/index.php/S%C3%A4mischleder
-
lederpedia(punkt)de/lederherstellung/gerbung/fettgerbung
-
leder-info(punkt)de/index.php/Hirngerbung